Kjøttfri uke

Aurora, Henrik og Ferdinands utfordring:
Ikke spise kjøtt på en uke. Hvorfor det? 

Når vi kjører bil, reiser med fly, produserer mat, bygger hus og lager klær, så fører det til utslipp av det vi kaller klimagasser, som CO2.   

Disse gassene varmer opp atmosfæren og gjør klimaet på jorda varmere. Fordi vi slipper ut mer og mer CO2, gjør det at klimaet allerede har begynt å forandre seg. Isbreer smelter, havet stiger, vi får mer ekstremvær og i noen land må folk flykte.   

 

For å ta vare på jorda, må vi gjøre noe nå.   

Det at vi spiser kjøtt fører til utslipp av skadelige klimagasser. Kjøttproduksjon står for 1/5 av verdens totale klimagassutslipp.

I Norge spiser hver person i gjennomsnitt 72 kilo kjøtt i året. Det er omtrent det samme som en voksen person veier! 

Av kjøttet vi spiser i Norge, er det kjøttet fra kuer, okser og kalver – det vi kaller storfekjøtt – som står for de høyeste utslippene.

Det er fordi de trenger mye fôr, og fordi dyra promper og raper når de spiser og fordøyer foret. 

FN sier at å spise mindre kjøtt og mer grønnsaker er noe av det viktigste vi kan gjøre for klimaet. 

Her er noen oppskrifter uten kjøtt som dere kan lage hjemme eller på skolen:  

Hvis alle i Norge har en kjøttfri dag i uka i et helt år sparer vi 133 000 tonn CO2

   

Snakk om i klassen: 

  • Hvor mange har kjøtt på nista? 
  • Hva har dere hjemme i kjøleskapet som er laget av kjøtt? 
  • Hvor finner dere alternativer til kjøtt i den nærmeste matbutikken?  
  • Hvor mange slag grønnsaker klarer dere å komme på? 
  • Undersøk om restauranter i nærheten har vegetarretter på menyen. 

 

Aurora og Benedikte lager vegansk mat.

Utfordring: 

Klarer du det samme som Aurora, Henrik og FerdinandKlarer du å ikke spise kjøtt en hel uke? 

Det er vanskelig å vite hva vi kan gjøre som betyr en forskjell.   

Men vi kan gjøre noe – litt og litt til sammen, blir veldig mye!   

Klarte dere å leve vegetarisk en hel uke? Klarer dere en uke til? En dag i uka i ett år?  

Til de voksne

Å redusere kjøttforbruket til det samme som vi hadde ved inngangen av 90-tallet, er en god innsats for klimaet.

Kilde: “Redusert kjøttforbruk – en nøkkel til klimakutt”, rapport fra Norsk Klimastiftelse 2019

Ifølge Helsedirektoratet spiser nordmenn i gjennomsnitt 72,3 kilo kjøtt per person på ett år. Siden 1989 har norsk kjøttforbruk steget med 19,5 kilo. Da er ikke grensehandel regnet med.

Ifølge FNs landbruksorgan FAO, står utslipp fra husdyr for 14,5 % av alle klimagassutslipp i verden.

Kilde: “Redusert kjøttforbruk – en nøkkel til klimakutt”, rapport fra Norsk Klimastiftelse 2019

Det er rødt kjøtt som er både storfe og sau er det som er verst for klima. For oss forbrukere er valg av mat et viktig område der vi sammen kan være med å kutte klimagassutslipp.

Kjøtt sortert etter utslippsnivå:

  • Storfe, ku og okse
  • Sau og geit
  • Svin, kylling, kalkun og and

Helsedirektoratet anbefaler at man ikke spiser mer enn 500 g kjøtt i uken. Det er omtrent det samme som 2-3 kjøttmiddager og litt kjøttpålegg. I tillegg til at det er gunstig for klima å kutte kjøtt, gir denne anbefalingen også fordeler for folkehelsen, og det er mer bærekraftig i det globale perspektivet.

FNs landbruksorgan FAO regner at 1/3 av klimaløsningene er knyttet til landbruk.

Grønnsaker som er fraktet rundt hele kloden er heller ikke alltid klimavennlige. En side av saken er selve frakten når soya-, mandel eller avokado blir fraktet med skip, eller enda verre flydd rundt kloden. En annen side er at slike plantasjer i tropiske strøk ofte fortrenger regnskogen. Likevel har grønnsaker som en rettesnor, mindre klimagassutslipp enn kjøtt.

Det gjelder også når man regner en avokado fraktet fra Chile sett opp mot en norsk biff, slik faktisk.no har regnet på.

Det vokser ikke noe særlig med frukt og grønt i Norge om vinteren, så noe import må vi ha. Å spise etter sesong og handle mest mulig lokalproduserte varer er en god tommelfingerregel.

Samtidig kan vi også nevne at for naturmangfoldets del, spiller spesielt sauen en viktig rolle. I Norge er det mye beiteland som ikke egner seg for dyrking av frukt og grønt, og ved å beite i utmark holder sauen skogen nede. Slik legger den til rette  for andre landskapstyper og mer naturmangfold, slik professor Vigdis Vandvik peker på i dette intervjuet hos energiogklima.no.