Matsvinn

Håkon og Johans utfordring:
Ikke kast mat på en hel uke! Hvorfor det?

Det kastes veldig mye mat i Norge og i verden. Ikke bare er det sløseri, men det fører også til store utslipp av CO2-gasser hvert år.

Når vi kjører bil, reiser med fly, produserer mat, bygger hus og lager klær, så fører det til utslipp av det vi kaller klimagasser, som CO2.

Disse gassene varmer opp atmosfæren og gjør klimaet på jorda varmere. Fordi vi slipper ut mer og mer CO2, gjør det at klimaet allerede har begynt å forandre seg. Isbreer smelter, havet stiger, vi får mer ekstremvær og i noen land må folk flykte.

For å ta vare på jorda, må vi gjøre noe nå.

 

Ca 1/3 av all maten som produseres i verden, kastes.

Det fører til 3.3 gigatonn med CO2-utslipp hvert år! Er ikke det unødvendig?

I Norge kaster hver av oss 42.5 kg matavfall i året, det tilsvarer hver 8. matpose vi kjøper.

 

En familie på 4 kaster i gjennomsnitt 3.24 kg mat per uke. På et år blir det mat for 8644 kroner, og CO2-utslipp på 441 kg. Her ser du hva slags mat en gjennomsnittlig familie kaster (husholdning på fire personer, ifølge Matvett sin Matsvinnskalkulator). Stemmer det for din familie?

 

FN har satt et mål om å kutte halvparten av alt matsvinn i verden før 2030. Hvordan kan Håkon, Johan og DU bidra?

Snakk om i klassen

  • Hvor mye mat kaster dere hjemme hver dag? Hver uke?
  • Veit du hvor mye mat dere kaster i klassen på en vanlig dag. Hvor mye blir det på en uke? En måned? Ett år?
  • Hva er lett å slutte å kaste av mat?
  • Hva er vanskelig å slutte å kaste av mat?

    Her kan du regne på ditt eget matsvinn

Utfordring

Klarer du det samme som Håkon og Johan? Slutt å kaste mat i en hel uke!

Tips til å ikke kaste mat 
  • Vær med på å planlegge hva dere skal kjøpe og kjøp passe mye mat.
  • Rydd i kjøleskapet: Vit hva dere har og bruk det som holder på å gå ut på dato først.  
  • Ikke ha datoskrekk! Bruk sansene dine: Se, lukt og smak – «best før» er ofte god etter (ikke spis fersk fisk, kjøttdeig og kylling som har gått over dato).
  • Lag restemiddag, eller la restene være lunsj dagen etter.
  • Lag passe med niste. Hvis det blir igjen noe – spis resten etter skolen eller til kvelds.  
  • Lag smoothie eller annen mat av restene. Her er noen tips:
Håkon og Johan drikker smoothie!

Brune bananer: Lag bananpannekaker, softis, bananboller, muffins eller bananbrød. Eller bruk som ingrediens i granola og smoothie. Et tips er å kutte dem opp og fryse dem ned. Da har du en topp råvare tilgjengelig når du har lyst på noe godt!

Brød/tørt brød: Lag krutonger, arme riddere, bruschetta, ristet brød eller toast!

Druer: Frys ned og spis som drops. Bruk i smoothie. Ha dem på toppen av yoghurtskåla eller havregrøten. Lag waldorfsalat!

Egg: Kok, stek, lag eggerøre og omelett. Bruk som ingrediens i omtrent alt av bakst. Husk at egg kan vare 6 måneder og gjerne 1 år over best før-dato!

Gulrøtter/rotgrønnsaker: Kok, stek, bak, lag rotmos. Bruk i wok, gryter, supper, omelett, pai og matmuffins. Tilsett i bakst. Rasp opp og bland inn i kjøttboller, lasagne og taco!

Is: Rester av iskrem er topp i vafler eller i milkshake! Saftis er supert i smoothies.

Kjøttpålegg: Bruk som pålegg i wraps, enchiladas eller på toppen av pizza. Tilsett i pai, matmuffins eller omelett. Bland med kremost og urter til et hjemmelaget pålegg!

Laks/kokt laks: Kok, stek, bak. Bruk i wok, i fiskesuppe, taco eller i lunsjsalat. Lag laksepålegg ved å blande kokt laks sammen med rømme, vårløk og litt krydder.

Mais: Tilsett i alt av supper, wok, gryter og i matmuffins. Bruk i taco og i salat. Lag en kremet maissalat og bruk som middagstilbehør eller som fyll i wraps!

Melk: Bruk i kaffe, grøt, omelett, pai og i det meste av bakst. Er melken blitt litt sur er den topp å bruke i vafler, scones og pannekaker. Det gjør baksten mer luftig! Husk at alt av melk og meieriprodukter kan fryses ned og brukes senere.

Pasta/kokt pasta/couscous: Tilsett i wok, salater, gryter, supper, pai, matmuffins eller omelett. Lag pasta bolognese, carbonara eller en krydret couscousrett. Lag spagettimuffins dersom du har rester av spagetti og kjøttsaus! Husk at rester av kokt pasta må kjøles ned og settes kjølig raskt.

Salat: Bruk som ingrediens i alt av lunsj- og tilbehørsalater. Bruk salatbladene som “wraps”. Smårester kan tilsettes i alt av supper, i lasagne eller bolognesesausen! Er salaten blitt slapp? Legg den i en bolle med isvann! Da blir den sprø igjen i løpet av relativt kort tid.

Når vi kaster mindre mat, sparer vi klimaet og vi sparer penger!

Klarte dere å redde all maten i klassen og familien i en hel uke? Klarer dere en uke til? En måned? Ett år?

Til de voksne

Ifølge rapporten Matsvinn i Norge står norske husholdninger for 58 % av all mat som blir kastet i Norge.  Det spiller derfor stor rolle hva forbrukerne gjør, og det er mulig å være med å ta ansvar gjennom familiens handlinger og vaner. For en familie på fire utgjør matsvinnet 441,21 kg CO2-ekvivalenter per år. Det totale matsvinnet i Norge betyr at hver 8. handlepose går tapt. Fordelt per person er det det samme som 42,6 kilo mat. Ca 1/3 av all maten som produseres i verden, kastes. Det fører til 3.3 gigatonn med CO2-utslipp hvert år på verdensbasis!

For hele Norge (alle bransjer) utgjør matsvinnet 978 000 tonn CO2ekvivalenter. Dette tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge.

Kalkulatoren er laget av Matvett, som er mat- og serveringsbransjens egen innsats for å redusere matsvinn, og med det øke lønnsomheten til bedriftene og omdømmet til bransjen ved at ressurser blir bedre utnyttet. (Kilde: Matvett.no)

Det kan være forvirrende at vi i denne sammenhengen måler matsvinn i CO2-ekvivalenter, og ikke i faktisk tyngde av maten. Mer om utregning av CO2-ekvivalenter her (Store Norske Leksikon):

Det viktige er at barna selv får være med å finne muligheter de har for å ta ansvar for klimaet og kloden, og at det er positivt å ikke kaste mat, både for lommeboka og klimaet. Hvilke løsninger kan de finne fram til for klassen og for sin egen familie?

Identifiser utfordringene ved matsvinn og snakk sammen om løsninger. Her er mange gode forslag til hva vi kan gjøre med rester.

Figuren under viser utslipp knyttet til matsvinn, der dette regnet som et eget land i verden. Da ville verdens matsvinn vært det 3. største utslippslandet i verden!

Figur over utslipp der matsvinn er regnet som et land
Figur hentet fra FNs landbruksorganisasjon FAO: “Food wastage Footprint & Climate Change”