Vite mer?

I 2015 ble verdens land enige om det vi kaller Parisavtalen. Den ble inngått på FNs klimatoppmøte i nettopp Paris, og denne avtalen sier at vi skal jobbe for å begrense den globale oppvarmingen til under 2 grader, helst ikke mer enn 1,5 grader oppvarming.

Når man sier 1,5 eller 2 grader, regner man dette i forhold til det vi kaller før-industriell tid, altså før vi menneskene fant opp teknologier som slapp ut CO2, og med det begynte å bidra til å endre klima.

Her kan du lese hele Parisavtalen.

Hvordan når vi dette målet?

Politikerne kan bidra med bestemmelser som påvirker industri og næringsliv.

Men også du og jeg kan bidra.

Når vi ser på hvordan vi lever og oppfører oss, er det mange steder vi kan kutte klimagassutslipp. Det handler om hvordan og hvor mye vi reiser, og hvor mye vi handler klær, ting og mat.

 

Her kan du rekne ditt eget klimaavtrykk:

Vil du vite mer om klimasystemet på kloden?

Her er lenker til videre lesing

Det er ikke alltid slik at det som er bra for klima er bra for naturen. Vindmøller er et eksempel på en konflikt mellom tilgang til fornybare energikilder og bevaring av natur og artsmangfold. I den store rapporten fra FNs Naturpanel i 2019, viser forskerne til en alvorlig utvikling for naturen.

Forskerne som har bidratt i dette prosjektet:

Sesong 2:

  • Ragnhild Gya, ved Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen
  • Marte Haave, ved NORCE
  • Taran Henriksen, tidligere NORCE
  • Helge Drange ved Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen

Sesong 1:

Andre bidragsytere

  • Linn T. Sunne, forfatter
  • Asbjørn Leirvåg, kommunikasjon ved UiB
  • Gudrun Sylte, kommunikasjon ved Bjerknessenteret for klimaforskning
  • Andreas Hadsel Opsvik, kommunikasjon ved Bjerknessenteret for klimaforskning

Sesong 1:

Slik har vi regnet ut tallene for familiene

Vi har fått spesielt mye hjelp av forsker Karen Richardsen Moberg i Vestlandsforskning. I forskningsprosjektet HOPE har hun undersøkt forbruk for folk i Europa, deriblant mange deltakere i Bergen.

Forskerne sendte lange spørreskjemaer til deltakerne, der de måtte føre opp hva slags bil de har, hvor mye de kjører, hvor mye man sykler, går eller tar bane, for eksempel.

De måtte også svare på hvordan de bor og hva slags form for oppvarming de bruker i leilighetene eller husene sine.

Det samme spørreskjemaet har de tre familiene i episodene Matsvinn, Bilkjøring og Kjøttfri brukt. Svarene deres er analysert av Moberg og Walnum ved Vestlandsforskning, der familiene fikk vite gjennomsnittlig karbonutslipp og hvor mye de kunne spare ved gjennomføring av utfordringen de fikk.

Eksterne kilder:

Matsvinn

 

Bilkjøring

Utslippene for familien i episoden er regnet ut via forskerne Moberg og Walnum sitt spørreskjema via forskningsprosjektet HOPE. Utslippene tar hensyn til type bil de kjører, drivstofftype og hvor mye de kjører årlig. Tallene for hele Norge tar utgangspunkt i SSB sine tall for hele landet.

Kjøttfri

I denne serien anbefaler vi å redusere mengden kjøtt.

Våre kilder og mer lesning om dette:

 

Shoppestopp

  • FNs handelsorgan viser til Quantis’ rapport om fotavtrykket fra klesindustrien:
    «Measuring fashion – Environmental Impact of the Global Apparel and Footwear Industries Study»
  • FN har opprettet et eget organ for bærekraftig moteindustri. Les mer om UN Alliance for Sustainable Fashion